Stikkord: interiør

Endelig varme!

Vi har lenge ventet på å få varme i huset. Da vi tok over plassen var alle ildsteder stjålet og vi var veldig usikre på tilstand på pipe og brannmurer. Og parafinovnen vi forsøkte oss på ble dessverre stjålet den også. Så da var det bare å gå på pipa. Den var dekket av hard puss og plastmaling og hadde enkelte felter hvor vi kunne høre at pussen hadde sluppet taket ved å banke på pussen. Ellers virket pipa ok og vi tenkte at det holdt å hogge av pussen og fuge på nytt der det var nødvendig. Men det var før feieren kom på besøk…

Det skal sies at feieren hadde stor forståelse for og interesse av gamle piper og ildsteder som ikke er oppført helt som dagens krav tilsier. All ære til henne for det. Men siden pipa vår faktisk står helt inntil tømmerveggen ble det stilt krav om rør i pipa eller full ombygging av hele sulamitten og/eller fjerning av tømmervegg. Alternativet var at pipa ikke kunne brukes. Hadde huset vært fredet og pipa veldig gammel hadde det vært mulig å få dispensasjon, men ingen av delene er tilfelle her hos oss. Så da var det et par hengehuer som gikk til sengs den kvelden.

Neste skritt ble å kalle inn noen som er vant til å tenke rehabilitering av piper. Den første, og siste, som kom på besøk var Piperep AS på Kløfta. Og han som kom skal ha for tålmodighet og godt humør! Det viste seg at veien ned til oss var stengt på grunn av asfaltering og at han ikke ville komme fram på en stund. Etter det kjørte en bil ut av veien (jeg skal ikke si hvem som eide den bilen) som stakkaren måtte være med å få opp igjen. Og han var like blid! Vel framme på Lund kom han til slutt fram til den samme konklusjonen som feieren. Men han syntes selv at det hadde blitt litt i strengeste laget… Vi endte til slutt med et keramisk rør i pipa, både fordi det skal tåle høyere varme enn stål og fordi det har lengre levetid. Det er alltid en vurdering hvor lang tid man har til å utføre en slik reparasjon og hvor mye penger man velger eller har muligheten til å bruke. For oss hastet det å få inn varme i huset. Både for husets del og for mulighetene til framgang i istandsettingen. Den pipa som står der nå er heller ikke veldig gammel. Alle disse momentene gjorde sitt til at vi falt ned på keramisk rør i pipa. Pipa var dessuten murt med moderne mørtel fra starten av så vi videreførte det også.

rør i pipe2
Røret inne i pipa.
ovsluke
Gjenbruk av ovnsluke fra Mustad.
rør i pipe1
Ferdig pussa med innsatt rør.

Da vi fjernet den rælete brannmuren som stod ved siden av pipa dukket det imidlertid opp en litt spennende brannmur under. Den ser ut som om den er murt opp av «hjemmelagede» stein i ubrent leire som er forsterket med halm. Denne har nok ikke vært den mest brannsikre da det var store svarte svimerker i muren i stua. Men det har allikevel gått bra lenge, for den muren ble ikke satt opp i går! Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med muren ennå, så i mellomtiden lar vi den bare stå. Vi håper den kan bevares.

Så langt, så godt. Vi fikk kjøpt en billig støpejernskomfyr av merket Drammens Jernstøberi nr. 45. En fin jugendovn med dekorativt plantemønster, trolig produsert på 1920 tallet. Ved første øyekast så den ut til å være i tipp topp stand, men da vi fikk tatt den nærmere i øyesyn var det en del ting som måtte fikses. Det hadde ligget fuktig aske inne i ovnen i et par tiår som hadde gjort at det meste der inne hadde rustet i filler. Både askeskuff, rist og skinner til å legge risten på var ubrukelige og måtte lages på nytt. Vi sjekket hvor mye en profesjonell ovnsrestauratør skulle ha for jobben, men det viste seg snart at vi dessverre ikke hadde pengene til å sette bort arbeidet. Så da var det bare å brette opp ermene og ta fra hverandre hele ovnen, pusse alle deler med stålbørste og rondell, lage ny askeskuff av en avlagt stekeplate, sveise nye skinner til rist, lage en provisorisk rist (vi lager en bedre der senere), steinsette brennkammeret med ildfast stein og mørtel, sette sammen delene igjen med ovnskitt og la det hele tørke. Og resultatet ble faktisk ikke så verst. Det finnes også gode beskrivelser på nettet som viser hvordan du kan sette i stand vedovnen din selv, bl.a. på nettsidene til Bygg og Bevar og magasinet Norske Hjem.

ovn ved kjøp

komfyr1

komfyr2

Ny askeskuff

Etter at ovnen var ferdig til bruk måtte vi dessverre vente noen uker med montering fordi snø og is hadde tatt kommandoen over veien inn til Lund for en stund. Da vi endelig kunne montere den brukte vi de gamle røykrørene som fulgte med ovnen da vi kjøpte den. Vi kappet og tilpasset de gamle rørene for å få de til å passe inn i pipestussen. Det gamle bendet var ikke nitti grader og vi måtte derfor kjøpe et nytt som gjorde at røykrøret traff pipa. Det er jammen forskjell på kvalitet og tykkelse på gamle og nye røykrør!

Nå gjenstår det bare å gi ovnen litt ovnssverte til våren. Men i mellomtiden varmer den godt og gjør at vi kan jobbe videre med den innvendige istandsettingen uten å fryse. Til og med hunden foretrekker nå å være inne i nærheten av ovnen. Og i dag fikk jeg tak i et fint vaffeljern fra Mustad. Må bare sette på nytt håndtak… Det er en god følelse at det nå, etter så mange år, endelig er varme på kjøkkenet på Lund igjen:-)

ferdig2

Gulv kjøkken

Gulvet på kjøkkenet hadde sunket såpass mye langs veggene at vi ble nødt til å ta det opp for å sjekke hva som hadde skjedd under. Under et lag med tepper, store gulvplater og smalt tregulv fant vi det vi hadde håpet på; et fint gammelt tregulv som med ulike bredder som var akkurat passe slitt. Det viste seg at det var i en dårligere forfatning enn vi hadde trodd da flere av bordene var smuldret opp til mel etter insektangrep. Vi bestemte oss derfor for at vi måtte legge nytt gulv. Hadde vi tenkt oss om en gang til hadde vi nok heller gjenbrukt de gulvbordene som var bra nok og komplementert med nye. Men det får bli en annen gang!

Under gulvet var det lagt en blanding av leire og sand for isolasjon. Dette var fylt opp mellom gulvbjelkene helt opp til gulvbordene, men hadde begynt å synke og skli ut slik at også bjelkene hadde sunket og tatt med seg gulvet. Denne typen isolasjon var tidligere vanlig. I Norge er det i dag vanlig å spa ut dette slik at det heller blir luft og sirkulasjon under gulvet. Hos søta bror er det mer vanlig å la dette ligge når man setter i stand eldre bygninger. I alle fall dersom alt er i orden og gulvbjelkene ligger tørt. Hos oss var det relativt tørt, men et par steder hadde det kommet inn såpass mye fukt at gulvbjelkene hadde råtnet opp (ikke mer fukt enn det en enkel drenering og fjerning av masse langs den ene veggen kunne fikse). Her kan også alle lagene med gulv oppå hverandre ha gjort sitt til at fukten ikke hadde sluppet ut gjennom gulvbordene og derfor medvirket til råte både i gulvbjelker og gulvbord.

20161106_142848

Så da var det bare å bære ut de halvråtne gulvbjelkene. Det bar preg av flere muse- og rottereir under gulvet så vi bestemte oss for og spa ut massene. Da hadde vi allerede fjernet deler av grunnmuren og det var lett å spa massene ut. For å få både isolasjon, sirkulasjon og vanskelige forhold for gnagere bestemte vi oss for å forsøke en konstruksjon av stein, lecakuler og flytende gulv (som tidligere) på gulvbjelker stående på steiner. Vi fylte først opp en såle av stein før vi satte opp fundamenter til bjelkene. Her var tanken å bruke de samme steinene som var der tidligere, men da vi valgte å legge inn flere bjelker enn tidligere for at spennet i gulvbordene skulle bli mindre ble spørsmålet hva vi skulle komplementere med. Den stedegne steinen er flyttet dit som steinsetting for å beskytte elvebredden fra å skli ut. Denne ville vi derfor ikke benytte oss av. Vi valgte derfor å komplementere med lecablokker der det manglet noe. Dette er jo et nytt materiale på stedet, men det er jo også lecakulene og sålen av stein. Samtidig er prinsippet og tanken bak konstruksjonen noe av det samme som tidligere. Så her ble det som det ble og den som lever får se.

20171111_122425

Så var det å hogge til gulvbjelkene. Det ble bestilt tettvokst virke fra lokal sag og bjelkene ble lagt på plass. Mellom bjelkene ble det fyllt opp med lecakuler. Et tips her er å ikke fylle opp med lecakuler for sent på året uten å vite at den er knuskende tørr! Det gjorde vi, noe som forsinket legging av gulv med temmelig lang tid… Men da det endelig tørket var det bare å legge vindduk langs veggene (ikke sikkert at dette var strengt nødvendig, men når vi først tok opp hele gulvet er det greit å slippe trekk) og spikre på gulvbordene (etter at de først var skrudd fast). Gulvet er av gran i ulike bredder, omtrent som det vi hadde fjernet.

20171111_12274420180526_12483520180510_140025

Det var ikke mange av kløppspikerne i det gamle gulvet som var mulig å redde. Og å finne nye spiker som ligner er heller ikke så enkelt. I alle fall ikke om du skal komme unna med nok spiker uten å betale flesk. Vi endte opp med noen greie spiker som ser litt for blanke ut nå. Men det vil nok gå seg til.

20180610_15152320180610_17014620180610_165825Nå mangler det kun lister og å få satt i stand pipe og vedkomfyr. Tanken bak leire i grunnmuren og lecakuler under tregulvet er at eventuell fukt skal forsvinne ut gjennom grunnmuren og gulvplankene. Men da må rommet varmes opp med jevne mellomrom.