Området er nært knyttet til virksomheten ved fløtings- og sorteringsanlegget Bingen lenser. Skriftlige kilder viser at det har vært drift ved anlegget siden 1500-tallet, trolig går denne historien enda lenger tilbake. På 1860-tallet kom jernbanebrua ved Fetsund og hovedanlegget ble derfor flyttet dit ned. Bingen ble da en attholdslense som holdt tilbake og forsynte Fetsund lenser med passe mengde tømmer. De to anleggene i Sørum og Fet har en felles historie og er nært knyttet til hverandre. Både Bingen og Fetsund lenser var i drift til 1985. De 51 majestetiske steinkarene som ligger ute i Glomma ved Sørumsand den dag i dag vitner om en omfattende drift det er vanskelig å forestille seg. Langs elvebredden ligger også flere «lenseplasser» som har huset de som arbeidet på elva.
På 1800-tallet ble det bygd flere nye bruk på Lystad gårds grund, de fleste som sjøleierbruk. Noen hadde først vært husmannsplasser, andre ble bygd som sjøleierbruk. Nede ved stranda ble det bygget noen lenseplasser, som ikke var sjøleierbruk, men heller ikke plasser under Lystadgårdene. Noen av dem tilhørte tømmerdireksjonen, mens andre kunne være sjøleierhus på leid tomt. Det var tidligere flere plasser på stranda nedenfor Lystad og i engene ned mot Glomma. I dag er det kun tre tilbake.
Plassen Nedre Lund ligger midt på stranda nedenfor Lystadgårdene. Det er trolig at stedet var bygd og bebodd allerede på slutten av 1700-tallet og at plassen er det eldste og opprinnelige Lund. Lund var opprinnelig husmannsplass under en av Lystadgårdene og det har bodd mange familier her opp gjennom tidene. Flere av dem tituleres som husmann med jord. En av de som hadde den tittelen var Paul Olsen Lund. I 1825 fikk han tinglyst et kommisjonsforlik med Lars Larsen «Vestre» Lystad om bruken av plassen Lund og jordstykket Kroken. Plassen er et idyllisk sted i dag, men det er vanskelig å forestille seg at Paul Olsen Lund og hans kone Marte oppdro åtte barn i den lille stua.
Da deres sønn Mathis Paulsen Lund og hustru Anne Jakobsdatter Enga overtok som husmenn så ni barn dagens lys på den vesle plassen. Fem av disse døde som barn. Mathias Lund var fløter og jobbet på elva. Lund var på hans tid en liten plass med ei ku og en liten utsæd på 1/8 tønne bygg, en tønne havre og en tønne poteter. Den ene sønnen som vokste opp, Ole Martin, ble i 1872 med onkelen sin, Lars Pedersen Lund, til Finland, som da hørte til Russland. Lars hadde blitt fløtingssjef i Kemi-elva i Nord-Finland og fikk med seg flere unggutter fra Nedre Romerike over dit. Senere beboere på plassen har også blitt titulert som tømmerfløtere i folketellinga.
De skriftligge kildene er både bra og riktig å støtte seg på når vi skal finne ut mer om de som har bodd på Lund opp gjennom tidene. Det er allikevel interessant å lytte til de muntlige kildene som kan gi mer «farge» og liv til de som har bodd her. På begynnelsen av 1900-tallet skal det ha bodd en dame på Lund med kallenavnet «Kostanna». Kostanna skal ha livnært seg av å lage sopelimer av bjørkeris, noe som ikke er helt usannsynlig når vi ser det store antallet av bjørketrær som vokser på eiendommen og langs elvebredden.
Det går også en historie om at en av kvinnene som bodde på Lund skal ha vært svært vakker. En gang kom kongen til Sørumsand. Han måtte da ned til Lund får å ta en titt på denne vakre skapningen. Kong Haakon reiste med riktignok med Urskog-Hølandsbanen/Tertitten sommeren 1909, men det er vel lite sannsynlig at denne historien er sann. Men det sier kanskje en hel del om hvor voldsomt fin denne damen må ha vært:-)
Under annen verdenskrig bodde de siste fastboende i Lund. I 1947 ble plassen solgt til familien Fossum på Sørumsand som brukte stedet som fritidsbolig. Denne familien har eid plassen fram til vi overtok i 2016.
LYSTADSTRANDA 