LYSTADSTRANDA

Endelig varme!

Vi har lenge ventet på å få varme i huset. Da vi tok over plassen var alle ildsteder stjålet og vi var veldig usikre på tilstand på pipe og brannmurer. Og parafinovnen vi forsøkte oss på ble dessverre stjålet den også. Så da var det bare å gå på pipa. Den var dekket av hard puss og plastmaling og hadde enkelte felter hvor vi kunne høre at pussen hadde sluppet taket ved å banke på pussen. Ellers virket pipa ok og vi tenkte at det holdt å hogge av pussen og fuge på nytt der det var nødvendig. Men det var før feieren kom på besøk…

Det skal sies at feieren hadde stor forståelse for og interesse av gamle piper og ildsteder som ikke er oppført helt som dagens krav tilsier. All ære til henne for det. Men siden pipa vår faktisk står helt inntil tømmerveggen ble det stilt krav om rør i pipa eller full ombygging av hele sulamitten og/eller fjerning av tømmervegg. Alternativet var at pipa ikke kunne brukes. Hadde huset vært fredet og pipa veldig gammel hadde det vært mulig å få dispensasjon, men ingen av delene er tilfelle her hos oss. Så da var det et par hengehuer som gikk til sengs den kvelden.

Neste skritt ble å kalle inn noen som er vant til å tenke rehabilitering av piper. Den første, og siste, som kom på besøk var Piperep AS på Kløfta. Og han som kom skal ha for tålmodighet og godt humør! Det viste seg at veien ned til oss var stengt på grunn av asfaltering og at han ikke ville komme fram på en stund. Etter det kjørte en bil ut av veien (jeg skal ikke si hvem som eide den bilen) som stakkaren måtte være med å få opp igjen. Og han var like blid! Vel framme på Lund kom han til slutt fram til den samme konklusjonen som feieren. Men han syntes selv at det hadde blitt litt i strengeste laget… Vi endte til slutt med et keramisk rør i pipa, både fordi det skal tåle høyere varme enn stål og fordi det har lengre levetid. Det er alltid en vurdering hvor lang tid man har til å utføre en slik reparasjon og hvor mye penger man velger eller har muligheten til å bruke. For oss hastet det å få inn varme i huset. Både for husets del og for mulighetene til framgang i istandsettingen. Den pipa som står der nå er heller ikke veldig gammel. Alle disse momentene gjorde sitt til at vi falt ned på keramisk rør i pipa. Pipa var dessuten murt med moderne mørtel fra starten av så vi videreførte det også.

ovsluke — Gjenbruk av ovnsluke fra Mustad.

rør i pipe1 — Ferdig pussa med innsatt rør.

Da vi fjernet den rælete brannmuren som stod ved siden av pipa dukket det imidlertid opp en litt spennende brannmur under. Den ser ut som om den er murt opp av «hjemmelagede» stein i ubrent leire som er forsterket med halm. Denne har nok ikke vært den mest brannsikre da det var store svarte svimerker i muren i stua. Men det har allikevel gått bra lenge, for den muren ble ikke satt opp i går! Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med muren ennå, så i mellomtiden lar vi den bare stå. Vi håper den kan bevares.

Så langt, så godt. Vi fikk kjøpt en billig støpejernskomfyr av merket Drammens Jernstøberi nr. 45. En fin jugendovn med dekorativt plantemønster, trolig produsert på 1920 tallet. Ved første øyekast så den ut til å være i tipp topp stand, men da vi fikk tatt den nærmere i øyesyn var det en del ting som måtte fikses. Det hadde ligget fuktig aske inne i ovnen i et par tiår som hadde gjort at det meste der inne hadde rustet i filler. Både askeskuff, rist og skinner til å legge risten på var ubrukelige og måtte lages på nytt. Vi sjekket hvor mye en profesjonell ovnsrestauratør skulle ha for jobben, men det viste seg snart at vi dessverre ikke hadde pengene til å sette bort arbeidet. Så da var det bare å brette opp ermene og ta fra hverandre hele ovnen, pusse alle deler med stålbørste og rondell, lage ny askeskuff av en avlagt stekeplate, sveise nye skinner til rist, lage en provisorisk rist (vi lager en bedre der senere), steinsette brennkammeret med ildfast stein og mørtel, sette sammen delene igjen med ovnskitt og la det hele tørke. Og resultatet ble faktisk ikke så verst. Det finnes også gode beskrivelser på nettet som viser hvordan du kan sette i stand vedovnen din selv, bl.a. på nettsidene til Bygg og Bevar og magasinet Norske Hjem.

ovn ved kjøp

komfyr1

komfyr2

Ny askeskuff

Etter at ovnen var ferdig til bruk måtte vi dessverre vente noen uker med montering fordi snø og is hadde tatt kommandoen over veien inn til Lund for en stund. Da vi endelig kunne montere den brukte vi de gamle røykrørene som fulgte med ovnen da vi kjøpte den. Vi kappet og tilpasset de gamle rørene for å få de til å passe inn i pipestussen. Det gamle bendet var ikke nitti grader og vi måtte derfor kjøpe et nytt som gjorde at røykrøret traff pipa. Det er jammen forskjell på kvalitet og tykkelse på gamle og nye røykrør!

Nå gjenstår det bare å gi ovnen litt ovnssverte til våren. Men i mellomtiden varmer den godt og gjør at vi kan jobbe videre med den innvendige istandsettingen uten å fryse. Til og med hunden foretrekker nå å være inne i nærheten av ovnen. Og i dag fikk jeg tak i et fint vaffeljern fra Mustad. Må bare sette på nytt håndtak… Det er en god følelse at det nå, etter så mange år, endelig er varme på kjøkkenet på Lund igjen:-)

ferdig2

Gulv kjøkken

Gulvet på kjøkkenet hadde sunket såpass mye langs veggene at vi ble nødt til å ta det opp for å sjekke hva som hadde skjedd under. Under et lag med tepper, store gulvplater og smalt tregulv fant vi det vi hadde håpet på; et fint gammelt tregulv som med ulike bredder som var akkurat passe slitt. Det viste seg at det var i en dårligere forfatning enn vi hadde trodd da flere av bordene var smuldret opp til mel etter insektangrep. Vi bestemte oss derfor for at vi måtte legge nytt gulv. Hadde vi tenkt oss om en gang til hadde vi nok heller gjenbrukt de gulvbordene som var bra nok og komplementert med nye. Men det får bli en annen gang!

Under gulvet var det lagt en blanding av leire og sand for isolasjon. Dette var fylt opp mellom gulvbjelkene helt opp til gulvbordene, men hadde begynt å synke og skli ut slik at også bjelkene hadde sunket og tatt med seg gulvet. Denne typen isolasjon var tidligere vanlig. I Norge er det i dag vanlig å spa ut dette slik at det heller blir luft og sirkulasjon under gulvet. Hos søta bror er det mer vanlig å la dette ligge når man setter i stand eldre bygninger. I alle fall dersom alt er i orden og gulvbjelkene ligger tørt. Hos oss var det relativt tørt, men et par steder hadde det kommet inn såpass mye fukt at gulvbjelkene hadde råtnet opp (ikke mer fukt enn det en enkel drenering og fjerning av masse langs den ene veggen kunne fikse). Her kan også alle lagene med gulv oppå hverandre ha gjort sitt til at fukten ikke hadde sluppet ut gjennom gulvbordene og derfor medvirket til råte både i gulvbjelker og gulvbord.

20161106_142848

Så da var det bare å bære ut de halvråtne gulvbjelkene. Det bar preg av flere muse- og rottereir under gulvet så vi bestemte oss for og spa ut massene. Da hadde vi allerede fjernet deler av grunnmuren og det var lett å spa massene ut. For å få både isolasjon, sirkulasjon og vanskelige forhold for gnagere bestemte vi oss for å forsøke en konstruksjon av stein, lecakuler og flytende gulv (som tidligere) på gulvbjelker stående på steiner. Vi fylte først opp en såle av stein før vi satte opp fundamenter til bjelkene. Her var tanken å bruke de samme steinene som var der tidligere, men da vi valgte å legge inn flere bjelker enn tidligere for at spennet i gulvbordene skulle bli mindre ble spørsmålet hva vi skulle komplementere med. Den stedegne steinen er flyttet dit som steinsetting for å beskytte elvebredden fra å skli ut. Denne ville vi derfor ikke benytte oss av. Vi valgte derfor å komplementere med lecablokker der det manglet noe. Dette er jo et nytt materiale på stedet, men det er jo også lecakulene og sålen av stein. Samtidig er prinsippet og tanken bak konstruksjonen noe av det samme som tidligere. Så her ble det som det ble og den som lever får se.

20171111_122425

Så var det å hogge til gulvbjelkene. Det ble bestilt tettvokst virke fra lokal sag og bjelkene ble lagt på plass. Mellom bjelkene ble det fyllt opp med lecakuler. Et tips her er å ikke fylle opp med lecakuler for sent på året uten å vite at den er knuskende tørr! Det gjorde vi, noe som forsinket legging av gulv med temmelig lang tid… Men da det endelig tørket var det bare å legge vindduk langs veggene (ikke sikkert at dette var strengt nødvendig, men når vi først tok opp hele gulvet er det greit å slippe trekk) og spikre på gulvbordene (etter at de først var skrudd fast). Gulvet er av gran i ulike bredder, omtrent som det vi hadde fjernet.

20171111_122744 20180526_124835 20180510_140025

Det var ikke mange av kløppspikerne i det gamle gulvet som var mulig å redde. Og å finne nye spiker som ligner er heller ikke så enkelt. I alle fall ikke om du skal komme unna med nok spiker uten å betale flesk. Vi endte opp med noen greie spiker som ser litt for blanke ut nå. Men det vil nok gå seg til.

20180610_151523 20180610_170146 20180610_165825 Nå mangler det kun lister og å få satt i stand pipe og vedkomfyr. Tanken bak leire i grunnmuren og lecakuler under tregulvet er at eventuell fukt skal forsvinne ut gjennom grunnmuren og gulvplankene. Men da må rommet varmes opp med jevne mellomrom.

Grunnmur

Taket er ikke pent, men det er tett. Derfor startet vi med grunnmuren så fort vi hadde «gravd fram» huset. Er lua i god stand er det viktig å sørge for at skoene er tette! Vi kan vel nesten ikke kalle det en grunnmur en gang. Muren hadde sklidd delvis ut flere steder og bestod av god gammel gråstein under lafteknutene. Underst, delvis nedgravd i bakken og delvis over bakken, lå det en såle av relativt store steiner. Mellom sålen og bunnsvilla var det på et eller annet tidspunkt fylt opp med teglstein som i ettertid har blitt pusset med betong. Pussen har etter hvert ført til frostsprengning som har ødelagt teglen.

Så det første vi måtte gjøre var å plukke løs teglen. Det var faktisk mye enklere enn forventet og relativt fort gjort. Da fikk vi i tillegg et hull mellom vegg og grunn som gjorde det mye enklere å spa ut leire og sand fra under kjøkkengulvet og inn med stein. Dette kan du lese mer om i en annen post.

20170416_182738

Så langt, så godt. De steinene som var størst og lettest og stable ble satt tilbake som holdsteiner under lafteknutene. De som var nedgravd i bakken stod fortsatt støtt og rett så de lot vi få fortsette å gjøre jobben sin. Resten av steinene ble deretter murt opp igjen på den siden hvor det trengtes mest stein.

20170820_131026 Vi hadde skaffet oss leire fra under Glomma når elva var lav (fantastisk feit blåleire!). Den ble blandet ut med sand og brukt til å tette store sprekker og hull mellom steinene. Leire er et fantastisk materiale, og billig og lett å få tak i. I tillegg til å kunne brukes til muring og som puss har den fordelen at den kan «puste», ta opp fukt og slippe den ut igjen. Selv om vi bruker leire for å tette igjen sprekker og hull er den derfor ikke like tett som mer moderne mørtel eller puss. Eventuell fukt som finnes der inne under gulvet på kjøkkenet vil derfor kunne passere ut igjen gjennom muren. Det er i alle fall tanken!

Så var spørsmålet hva vi skulle gjøre på andre siden av huset. Vi hadde ikke nok naturstein til å fylle inn tomrommet her. Skulle vi da skaffe annen stein som aldri har vært på stedet, eller kunne vi like godt gjenbruke teglsteinen som fortsatt var hel og fin? Siden dette er et enkelt bygg hvor vi ikke skal bo fast, valgte vi det siste. Teglstein kan trekke vann og bli sprengt i filler, eller overføre vann til treverket i bunnsvilla. Det er derfor ekstra viktig at denne siden av muren holder seg tørr. Vi får se hvordan det går! Men vi er i alle fall veldig fornøyd med at det nå er hele og tette «sko» under kjøkkenet på Lund:-)

Rydding ute!

Det første vi begynte med etter at vi tok over eiendommen var å rydde ute. En eiendom som denne, som har stått tom i mange år og som ligger relativt sentrumsnært, har lett for å trekke til seg både den ene og den andre. Vi hadde store hauger med søppel i hagen ned mot elva og rett ved siden av inngangsdøra. Langs husveggen stod det både en gammel komfyr og et par eldre kjøleskap. Nummer én på lista var derfor å rydde opp i hagen. Her var det bare å brette opp ermene!

20160412_190904

Så var det vegetasjonens tur. Det var tett i tett med både busker og kratt over alt. Foran huset hadde en hekk konkurrert med bringebæra om å få ta over hagen. Det syntes mygg og klegg var topp! Vi turte ikke helt bare å meie ned alt heller, av redsel for at det kunne finnes «skatter» innimellom i form av planter eller små gjenstander. Og over alt fant vi tomme hermetikkbokser og flasker. Men det dukket opp andre ting også. Som gamle lysestaker og steingods. Og etter at vi fikk fjernet det som lå på toppen fant både krokus, påske- og pinseliljer veien opp av bakken. Og da begynner det å bli litt gøy! Og ettersom den første sommeren gikk dukket det stadig opp rester av det som må ha vært en gammel hage; plommetre, epletre (som vi håper at overlever etter at vi har beskåret det), solbær, rips, rogn, tradisjonelle hageplanter og blomster, men også viltvoksende planter som kan brukes til både det ene og det andre. Mange av disse regnes som ugress, men vi skal ikke kimse av suppe kokt på brennesle, sirup laget av granskudd eller bjørk, pesto av skvallerkål, saft eller sorbé av mjødurt (lukter fantastisk av søt mandel) eller noen få løvetannblader i salaten.

20160911_154723 20160601_212256

20170617_190937

Vi gleder oss til stuebygningen blir beboelig så vi kan ta fatt på hagen!

Imens vi venter på våren…

Skal man ha med barn på et prosjekt som dette er det viktig å ta en pause innimellom og drive med noe annet enn refundamentering av grunnmur og legging av gulv! Det har vært viktig for oss at også familiens yngste skal synes at dette er et ok sted å være og ikke bare et sted med kjas og mas hvor det er «skikkelig kjedelig». Nå er vi så heldige at poden har fått øynene opp for Thor Heyerdahl og friluftsliv for øvrig. Men det må være litt utfordrende greier. Helst skal det for eksempel regne eller snø når vi overnatter i telt. Vi har derfor rett og slett overnattet i hagen på Lund, halvveis i telt og halvveis på bakken, i øs pøsende regnvær og kaldt vær for øvrig. Det var stor stas for både store, små og firbeinte. I dette landet kan vi jo heller ikke vente på fint vær dersom vi skal planlegge noe som blir gjennomførbart. Så da er det bare å kjøre på uansett vær.

En stund nå har plassen vært stengt for arbeid imens vi venter på våren og varmegrader. Uten innlagt strøm og uten installert vedfyring turte vi ikke videreføre prosjektet da gradestokken begynte å krype ned mot null. Så nå er det vinterstengt! Det utelukker imidlertid ikke at vi kan være på stedet å finne på andre ting. Prøveprosjektet med å lage ei flåta ála Kon-Tiki er i gang. Her startet det hele med en tegning, utarbeidelse av en modell (laget av spisepinner), utforsking av både den gamle og nye filmen om Kon-Tiki og et par besøk på Kon-Tiki museet før selve flåten ble påbegynt. Den er ikke på langt nær ferdig, men vi aner hvordan den kan bli til slutt. Et morsomt prosjekt for både store og små! Litt gøy er det jo også å tenke på at det var nettopp flåter, eller «slarker», som ble brukt den gang da hovedanlegget ved Bingen ble flyttet til Fetsund og flere flyttet etter med det de eide. Både mennesker, dyr og eiendeler ble stuet på flåter og «seilt» med strømmen nedover. Dette var tidligere en vanlig måte å frakte både folk, fe, ting og tang på i området.